Isfunnenes alder har en bakre grense. De fleste av funnene som smelter ut av isen stammer fra de siste 6000 år. Hvorfor er de ikke eldre? Jo, fordi isen heller ikke er særlig mye eldre. Isen vi kan se i høyfjellet stammer nemlig ikke fra istiden. Det aller meste av isen på den nordlige halvkulen (ikke Grønland) smeltet bort for 7000-8000 år siden. Denne varmeperioden kalles for det holcene varmeoptimum. Uten is er forholdene for bevaring av funn av organisk materiale i høyfjellet selvfølgelig veldig dårlige.
Det holocene varmeoptimum var forårsaket av små og gradvise endringer i jordas kretsløp rundt solen. Når varmen ble svekket begynte isen i det norske høyfjell å komme tilbake igjen. Dette skjedde for omtrent 6700 år siden. Noen hundre år senere var noe av isen blitt stor nok til å begynne å sette seg i bevegelse – breene var tilbake. Siden den gang har isen økt og minket i størrelse i henhold til de klimatiske forholdene. Isen nådde sin største utbredelse under den lille istiden (ca. 1550-1750), og har smeltet tilbake siden da. Nedsmeltingen av isen i det norske høyfjell har vært særlig tydelig siden år 2000. Vi er nå tilbake til isnivåer som sist ble sett for 6000 år siden.
Etter hvert som isen smelter, blir isfunnenes alder stadig høyere. Vi har nylig funnet fem piler i Oppland som kan dateres til 4000-3800 f.Kr. Men hvor gamle kan funnene fra isen bli? I Nord-Amerika er det noen få funn som er datert til tiden før det holocene varmeoptimum. Det er til og med kjent en 10.000 år gammel atlatl (kastespyd) fra Rocky Mountains. Spørsmålet er hvordan disse gjenstandene har overlevd så lenge? Overlevde isen på funnstedet det holocene varmeoptimum eller kan funn av organisk materiale overleve lengre perioder uten is pga. det kalde høy-alpine miljø?
Hvordan innvirker isens ekspansjon og kontraksjon på bevaringen av gjenstandene? Det er naturlig å tenke seg at gjenstander har større sjanse for å bli bevart i perioder hvor isen øker i størrelse, siden minking av isen ville latt gjenstandene bli eksponert igjen. Det finnes en studie som indikerer dette (Nesje et al 2012). Er det slik at de kronologiske mønstrene vi ser oldsakene danner er et produkt av isens størrelse over tid, og dermed klima? Eller er det slik at gjenstandene rett og slett viser når det var menneskelig aktivitet ved isen? Dette vet vi ikke ennå.